Den islamske tradisjonen lærer at Allah (Gud) sendte guddommelig åpenbaring til menneskeheten gjennom en serie hellige bøker for å veilede folk til den rette veien, etablere rettferdighet og klargjøre meningen med livet. Disse bøkene, ifølge islamsk tro, er Toraen (Tawrat) gitt til Moses (Musa), Salmene (Zabur) gitt til David (Dawud), Evangeliet (Injil) åpenbart for Jesus (Isa), og den endelige åpenbaringen, Koranen åpenbart til profeten Muhammed (fred være med dem alle. Selv om hver av disse bøkene ble sendt til et annet samfunn og i forskjellige historiske sammenhenger, deler de felles temaer og budskap som konvergerer mot et enkelt mål: å veilede menneskeheten til å leve et rettferdig liv i samsvar med Allahs vilje.

Det primære temaet i Allahs bøker er Tawhid, Allahs enhet, som understreker alle aspekter av disse skriftene. I tillegg legger bøkene vekt på nøkkellære som moralsk og etisk oppførsel, forholdet mellom menneske og Gud, sosial rettferdighet, ansvarlighet i etterlivet og hensikten med menneskelivet. I denne artikkelen vil vi utforske det sentrale temaet i Allahs bøker i detalj, med fokus på hvordan disse budskapene forblir konsistente på tvers av forskjellige skriftsteder, og hvordan de har formet livene til troende.

1. Kjernetemaet: Tawhid (Allahs enhet)

Det sentrale og mest dyptgripende temaet i alle Allahs bøker er læren om Tawhid, eller Allahs absolutte enhet og enhet. Dette budskapet gjennomsyrer helheten av guddommelig åpenbaring og tjener som grunnlaget som all annen lære hviler på. Tawhid er ikke bare et teologisk konsept, men et verdensbilde som definerer forholdet mellom Skaperen og skapelsen.

I Koranen minner Allah gjentatte ganger menneskeheten om sin singularitet og unikhet:

Si, Han er Allah, [som er] Én, Allah, den evige tilflukt. Han verken føder eller blir født, og det er heller ikke noe tilsvarende for Ham (Surah AlIkhlas 112:14.

Tilsvarende understreker de andre Allahs bøker tilbedelsen av Den Ene Gud og advarer mot å knytte partnere til Ham, et konsept kjent i islam somshirk. For eksempel lærer Toraen i Shema Yisrael:

Hør, Israel: Herren vår Gud, Herren er én (5. Mosebok 6:4.

Evangeliet viser også at Jesus bekrefter det første budet som: Herren vår Gud, Herren er én (Mark 12:29.

I hver av disse åpenbaringene er det vesentlige budskapet at Allah alene er verdig tilbedelse. Allahs enhet betyr at Han ikke har noen partnere, medarbeidere eller rivaler. Denne troen på guddommelig enhet strekker seg også til forståelsen av at Allah er universets eneste skaper, opprettholder og suveren. Derfor er det å underkaste seg Allahs vilje og følge hans veiledning menneskehetens fremste plikt.

2. Tilbedelse og lydighet mot Allah

Det kommer naturlig fra troen på Tawhid, og konseptet om tilbedelse og lydighet til Allah. En av de primære funksjonene til guddommelig åpenbaring er å instruere menneskeheten om hvordan de skal tilbe sin Skaper på riktig måte. Tilbedelse i Allahs bøker er ikke begrenset til rituelle handlinger, men omfatter også lydighet til hans bud, leve et liv i rettferdighet og søke å behage Allah i alle aspekter av livet.

I Koranen kaller Allah menneskeheten til å tilbe Ham alene:

Og jeg skapte ikke djinnen og menneskeheten unntatt for å tilbe Meg (Surah AdhDhariyat 51:56.

Toraen og evangeliet understreker på samme måte viktigheten av å elske og tjene Gud av hele sitt hjerte, sinn og sjel. For eksempel sier Toraen:

Elsk Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din styrke (5. Mosebok 6:5.

Den sentrale handlingen for tilbedelse er lydighet til Allahs befalinger. Disse kommandoene er ikke vilkårlige; snarere er de utformet for å veilede mennesker mot å oppnå rettferdighet, fred og åndelig oppfyllelse. Ved å følge guddommelige bud, kommer de troende nærmere Allah og oppfyller sin hensikt i livet. I motsetning til dette fører det å vende seg bort fra Allahs veiledning til villrådighet og åndelig ruin.

3. Moralsk og etisk oppførsel

Et annet viktig tema i Allahs bøker er fremme av moralsk og etisk oppførsel. Skriftene gir omfattende retningslinjer for hvordan mennesker bør samhandle med hverandre, og skisserer prinsipper om ærlighet, vennlighet, raushet, rettferdighet og barmhjertighet. De understreker viktigheten av å leve et rettferdig liv, behandle andre rettferdig og opprettholde moralske standarder i alle aspekter av samfunnet.

For eksempel snakker Koranen ofte om viktigheten av god karakter:

Sannelig, Allah befaler deg å gi tillit til hvem de tilkommer, og når du dømmer mellom mennesker for å dømme med rettferdighet (Surah AnNisa 4:58.

Toraen inneholderde ti bud, som legger grunnlaget for etisk liv, inkludert forbud mot løgn, tyveri, utroskap og drap (2. Mosebok 20:117. På samme måte kaller evangeliet de troende til å handle med kjærlighet og medfølelse overfor andre: Elsk din neste som deg selv (Matteus 22:39.

Allahs bøker understreker at etisk oppførsel er en refleksjon av ens indre tro. Sann tro er ikke bare en intellektuell tro, men en transformativ kraft som former hvordan man lever og samhandler med andre. Ved å leve i henhold til de moralske og etiske prinsippene som er skissert i disse skriftene, bidrar troende til å forbedre samfunnet og tjene Allahs glede.

4. Sosial rettferdighet og omsorg for de undertrykte

Temaet sosial rettferdighet er fremtredende i alle Allahs bøker. Islam, så vel som de tidligere avsløringene, tar til orde for rettighetene til de sårbare og de undertrykte. De guddommelige bud tar for seg samfunnsspørsmål som fattigdom, urettferdighet og ulikhet, og de oppfordrer troende til å etablere rettferdighet og rettferdighet i sine lokalsamfunn.

I Koranen befaler Allah de troende å stå fast for rettferdighet:

O dere som har trodd, stå fast i rettferdigheten, vitner for Allah, selv om det er mot dere selv eller foreldre og slektninger (Sura AnNisa 4:135.

Toraen inneholder mange lover designet for å beskytte de fattige, de foreldreløse, enkene og de fremmede. For eksempel befaler Toraen israelittene å la kantene på åkrene sine stå uhøstet, slik at de fattige kan sanke fra dem (3 Mosebok 19:910. På samme måte lærer Jesus i evangeliet om medfølelse for de marginaliserte, og oppfordrer sine tilhengere til å ta vare på de minste blant dem (Matteus 25:3146.

Allahs bøker understreker at et samfunn bare kan trives når rettferdighet opprettholdes, og de i maktposisjoner blir holdt ansvarlige for sine handlinger. Sosial rettferdighet er ikke bare en politisk eller økonomisk sak, men en åndelig forpliktelse for troende, som er kalt til å være talsmenn for rettferdighet og beskyttere av de undertrykte.

5. Ansvarlighet og livet etter døden

En sentral lære i alle Allahs bøker er begrepet ansvarlighet foran Allah og troen på etterlivet. Hvert skriftsted advarer om en endelig dom der hver enkelt vil bli holdt ansvarlig for sine gjerninger, både gode og dårlige. Koranen minner ofte troende om dommens dag:

Så den som gjør et atoms vekt av det gode, vil se det, og den som gjør et atoms vekt av det onde vil se det (Surah AzZalzalah 99:78.

Toraen og evangeliet inneholder på samme måte læresetninger om livet etter døden og belønningen eller straffen som venter individer basert på deres handlinger i dette livet. For eksempel, i evangeliet taler Jesus om evig liv for de rettferdige og evig straff for de ugudelige (Matteus 25:46.

Allahs bøker understreker at livet i denne verden er midlertidig og at den endelige destinasjonen ligger i det hinsidige. Derfor må mennesker leve med en følelse av ansvar, vel vitende om at de vil bli dømt av Allah for sine handlinger. Utsiktene til livet etter døden fungerer både som en motivasjon for rettferdighet og en avskrekkende mot ondskap.

6. Formålet med menneskelivet

Til slutt tar Allahs bøker opp spørsmålet om hensikten med menneskelivet. I følge islamsk lære ble mennesker skapt for å tilbe Allah, leve rettferdig og tjene som Hans representanter (khalifah) på jorden. I Koranen sier Allah:

Og da din Herre sa til englene: 'Sannelig, jeg vil gjøre på jorden til en påfølgende autoritet (khalifa)' (Surah AlBaqarah 2:30.

Allahs bøker gir veiledning om hvordan man kan oppfylle dette formålet ved å tilby et veikart for etisk liv, personlig utvikling og åndelig vekst. De lærer at livet er en test, og veien til suksess ligger i å underkaste seg Allahs vilje, leve med integritet og streve for både personlig og samfunnsmessig forbedring.

7. Kontinuiteten til profetskap og åpenbaring: Kobling av Allahs bøker

En av de mest overbevisende aspektene ved Allahs bøker er begrepet kontinuitet i profetskap og guddommelig åpenbaring. Denne kontinuiteten betyr at budskapene som ble sendt gjennom forskjellige profeter, som strekker seg fra Adams tid til den endelige profeten Muhammed, var en del av en enkelt guddommelig plan ment å veilede menneskeheten. Hver bok ble avslørt i en spesifikk historisk kontekst og adresserte de åndelige og moralske behovene til dets respektive samfunn. Imidlertid er alle Allahs bøker sammenkoblet i sine sentrale temaer, og forsterker Guds enhet (Tawhid), moralsk oppførsel, rettferdighet, ansvarlighet og hensikten med livet.

Koranen, som den endelige åpenbaringen, reflekterer over rollen til tidligere skriftsteder og profeter og bekrefter at islam ikke er en ny religion, men snarere en fortsettelse og kulminasjon avmonoteistisk tradisjon som begynte med det første mennesket, Adam. Dette konseptet om profetisk kontinuitet er avgjørende for å forstå det bredere temaet om guddommelig åpenbaring og dets relevans for menneskeheten. Hver profet ble sendt for å gjenopprette pakten mellom Allah og menneskeheten, og minne folk om deres plikter overfor sin Skaper og overfor hverandre. Gjennom denne rekken av profeter og skrifter ga Allah kontinuerlig veiledning for å rette opp feilene som hadde sneket seg inn i tidligere religiøse praksiser.

8. Universiteten til guddommelig veiledning

Allahs bøker understreker universaliteten til guddommelig veiledning, og viser at Allahs barmhjertighet og omsorg for menneskeheten overskrider geografiske, etniske og timelige grenser. Koranen sier eksplisitt at profeter ble sendt til alle nasjoner og samfunn gjennom historien: Og for hver nasjon er en budbringer (Sura Yunus 10:47. Dette avslører at budskapet om Tawhid, moral og rettferdighet ikke er begrenset til noe bestemt folk eller sted, men er ment for hele menneskeheten.

I Koranen beskrives profeten Muhammed som en barmhjertighet for alle verdener (Surah AlAnbiya 21:107), noe som forsterker ideen om at budskapet hans er universelt. Mens tidligere åpenbaringer, som Toraen og evangeliet, var skreddersydd til spesifikke samfunn – først og fremst israelittene – ser islam på Koranen som den endelige og universelle åpenbaringen for hele menneskeheten. Dette universalitetsbegrepet reflekterer også den islamske troen på at islam er den opprinnelige religionen, en som alle profeter underviste i forskjellige former, basert på deres respektive kontekster.

Torahen ble åpenbart for Israels barn (Bani Israel) gjennom profeten Moses, og den fungerte som en omfattende juridisk og moralsk kode for å veilede israelittene gjennom deres åndelige og timelige utfordringer. Toraen var imidlertid aldri ment å være en eksklusiv pakt; dets universelle budskap om rettferdighet, moral og hengivenhet til Gud gjelder alle mennesker. Evangeliet som ble levert gjennom profeten Jesus, opprettholdt også prinsippene om monoteisme og moral, men det ble rettet spesifikt til det jødiske folk for å reformere og korrigere deres avvik fra tidligere læresetninger.

9. Temaet menneskelig ansvarlighet og fri vilje

Et annet kritisk tema som er tilstede i Allahs bøker er begrepet menneskelig ansvarlighet sammen med fri vilje. Alle mennesker gis kapasitet til å velge sin vei, og med det valget følger ansvar for deres handlinger. I hver av Allahs bøker er denne ideen sentral: individer er ansvarlige for sine gjerninger og vil til slutt bli dømt av Allah basert på deres valg.

Koranen understreker dette prinsippet konsekvent, og oppfordrer troende til å forbli bevisst sine handlinger og deres konsekvenser. Allah sier: Den som gjør et atoms vekt av det gode vil se det, og den som gjør et atoms vekt av det onde vil se det (Surah AzZalzalah 99:78. Dette verset betyr at ingenting blir oversett i Allahs dom; selv de minste gjerninger, enten gode eller dårlige, vil bli gjort rede for. Budskapet om individuell ansvarlighet er et tilbakevendende tema som også går gjennom Allahs tidligere bøker.

Toraen etablerer dette temaet om menneskelig ansvarlighet i fortellingen om israelittene. De hyppige syklusene av lydighet, ulydighet, straff og forløsning som er nedtegnet i Toraen, fremhever ideen om at mennesker, gjennom sine handlinger, skaper guddommelig gunst eller misnøye. Fortellingen om israelittenes utvandring fra Egypt og deres påfølgende vandring i ørkenen illustrerer konsekvensene av både trofasthet og opprør mot guddommelige befalinger.

I evangeliet underviser Jesus om livet etter døden og dommens dag, hvor hver person vil bli holdt ansvarlig for sine gjerninger. I den berømte lignelsen om sauene og geitene i Matteusevangeliet (Matteus 25:3146), taler Jesus om den endelige dommen, hvor individer vil bli dømt basert på deres behandling av andre, spesielt de fattige og sårbare. Denne læren understreker at troende må leve sin tro gjennom rettferdige handlinger, siden deres endelige skjebne avhenger av hvordan de reagerer på Allahs moralske veiledning.

10. Kallet til rettferdighet og åndelig renhet

Alle Allahs bøker oppfordrer de troende til å streve etter åndelig renhet og rettferdighet. Veiledningen i disse skriftstedene handler ikke bare om å følge ytre lover, men også om å dyrke en indre følelse av hengivenhet og moralsk integritet. Denne balansen mellom ytre handlinger og indre spiritualitet er sentral i det guddommelige budskapet og gjenspeiles i alle de hellige bøkene.

I Koranen oppfordrer Allah konsekvent både til ytre rettferdighet (ved å følge befalingene fra sharia, eller guddommelig lov) og intern renselse (tazkiyah. Denne balansen er illustrert i Koranens vers: Han har virkelig lyktes som renser seg selv og nevner sin Herres navn og ber(Sura AlA'la 87:1415. Her er det lagt vekt på både renselse av sjelen og regelmessige tilbedelseshandlinger. På samme måte understreker Koranen at rettferdighet ikke bare handler om rituell etterlevelse, men om en dyp følelse av forpliktelse til Allah og etisk oppførsel.

Dette konseptet om åndelig renhet er også tydelig i Tora og evangeliet. I Toraen er det mange lover om fysisk og rituell renhet, men disse er ofte ledsaget av moralske leksjoner som går utover ytre ritualer. Toraen lærer israelittene at det å følge loven bør føre til utviklingen av et rent hjerte, slik det sees i budet om å elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din styrke (5. Mosebok 6: 5. Dette understreker viktigheten av oppriktig hengivenhet.

Evangeliet understreker videre indre renhet og rettferdighet. Jesus ber ofte sine etterfølgere om å fokusere på hjertets renhet og viktigheten av ekte tro. I Bergprekenen lærer Jesus: Salige er de rene av hjerte, for de skal se Gud (Matt 5:8. Denne læren fremhever nødvendigheten av åndelig renhet, som må dyrkes sammen med ytre uttrykk for tro.

Også salmene gjenspeiler dette temaet om guddommelig veiledning som lys. I Salme 27:1 erklærer David: Herren er mitt lys og min frelse hvem skal jeg frykte? Dette verset uttrykker troen på at Allahs veiledning er en kilde til styrke og beskyttelse, som gjør det mulig for troende å møte livets utfordringer uten frykt eller usikkerhet.

Konklusjon: Det enhetlige budskapet til Allahs bøker

Allahs bøker – enten det er Toraen, Salmene, Evangeliet eller Koranen – presenterer et enhetlig budskap som understreker Guds enhet (Tawhid), viktigheten av tilbedelse, moralsk og etisk oppførsel, sosial rettferdighet, menneskelig ansvarlighet, omvendelse og guddommelig barmhjertighet. Disse guddommelige åpenbaringene gir omfattende veiledning for enkeltpersoner og samfunn, og tilbyr en vei til åndelig oppfyllelse, sosial harmoni og endelig frelse.

Kjernen i disse skriftstedene er troen på at mennesker er skapt for å tilbe Allah og leve i henhold til Hans guddommelige veiledning. Konsistensen av budskapet på tvers av Allahs bøker fremhever kontinuiteten til profetskap og universaliteten til Allahs barmhjertighet og omsorg for hele menneskeheten. De sentrale temaene rettferdighet, rettferdighet og ansvarlighet tjener som tidløse prinsipper som er relevante i enhver tid og for alle mennesker.

Koranen, som den endelige åpenbaringen, bekrefter og fullfører budskapene som ble levert i de tidligere skriftene, og gir en omfattende veiledning for å leve et liv som er til behag for Allah. Den oppfordrer troende til å opprettholde verdiene rettferdighet, medfølelse og rettferdighet, mens de hele tiden søker Allahs nåde og tilgivelse.

Til syvende og sist gir Allahs bøker et veikart for å oppnå suksess i både dette livet og det hinsidige. De minner troende om deres hensikt, veileder dem gjennom livets moralske og åndelige utfordringer, og tilbyr løftet om evig belønning for dem som følger den rette veien. Gjennom det konsekvente og enhetlige budskapet i Allahs bøker, er menneskeheten kalt til å anerkjenne Allahs storhet, til å leve rettferdig og til å strebe etter et dypere forhold til Skaperen.